• Øks - lagd med sikte på merking av fløtingsvirke i forbindelse med annamming ved vassdrag der det skulle drives fram tømmer til mange ulike kjøpere ved sams fløting. Øksehodet eller bladet (den smidde delen) er 13,8 centimeter høyt fra eggen til nakken. Nakkepartiet er stålsatt med tanke på å kunne brukes som hammer. Øksenakken er 7,2 centimeter lang og 2,5 centimeter bred (bakerst). Den nedre delen av øksebladet er splittet i to deler med kantstenger (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») av stål. Til disse er det det fastsveiset en sentrert cirka 4 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg og med en flisåpning over (mellom «stablene»). Denne eggen ble slått inn i tømmerstokkenes yteved etter hvert som det ble målt av annammerne, og symbolene den etterlot seg fungerte som adressemerker inntil tømmeret var sortert for levering til ulike kjøpere ved lensene nederst i vassdraget. Den høyre sida av øksa (i økesbrukerens perspektiv) er stemplet «RØYKENVIK SAG». På den venstre sida av bladet finner vi stempelet til smeden Karl Knudsen (1870-1956) fra Mjøndalen. Vi kan også ane stempelavbildninger av to medaljer Knudsen hadde oppnådd for produktene på utstillinger. Øksehodet har vært innsatt med gullfarget lakk, men lakksjiktet er gjennomtrengt av rust.

Denne øksa har et drøyt 50 centimeter langt, noenlunde rett skaft av askevirke. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre enden er det innslått en trekile, som skulle forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under bruk.

Merket er ikke funnet på de merkekartene for Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening som finnes i museets samling, men ut fra påstemplet firmanavn synes det åpenbart at øksa har vært brukt til å merke tømmer som skulle til Røkenvik Sag & Høvleri A/S på Brandbu på Hadeland.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks - lagd med sikte på merking av fløtingsvirke i forbindelse med annamming ved vassdrag der det skulle drives fram tømmer til mange ulike kjøpere ved sams fløting. Øksehodet eller bladet (den smidde delen) er 13,8 centimeter høyt fra eggen til nakken. Nakkepartiet er stålsatt med tanke på å kunne brukes som hammer. Øksenakken er 7,2 centimeter lang og 2,5 centimeter bred (bakerst). Den nedre delen av øksebladet er splittet i to deler med kantstenger (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») av stål. Til disse er det det fastsveiset en sentrert cirka 4 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg og med en flisåpning over (mellom «stablene»). Denne eggen ble slått inn i tømmerstokkenes yteved etter hvert som det ble målt av annammerne, og symbolene den etterlot seg fungerte som adressemerker inntil tømmeret var sortert for levering til ulike kjøpere ved lensene nederst i vassdraget. Den høyre sida av øksa (i økesbrukerens perspektiv) er stemplet «RØYKENVIK SAG». På den venstre sida av bladet finner vi stempelet til smeden Karl Knudsen (1870-1956) fra Mjøndalen. Vi kan også ane stempelavbildninger av to medaljer Knudsen hadde oppnådd for produktene på utstillinger. Øksehodet har vært innsatt med gullfarget lakk, men lakksjiktet er gjennomtrengt av rust.

Denne øksa har et drøyt 50 centimeter langt, noenlunde rett skaft av askevirke. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre enden er det innslått en trekile, som skulle forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under bruk.

Merket er ikke funnet på de merkekartene for Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening som finnes i museets samling, men ut fra påstemplet firmanavn synes det åpenbart at øksa har vært brukt til å merke tømmer som skulle til Røkenvik Sag & Høvleri A/S på Brandbu på Hadeland.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Øks - lagd med sikte på merking av fløtingsvirke i forbindelse med annamming ved vassdrag der det skulle drives fram tømmer til mange ulike kjøpere ved sams fløting. Øksehodet eller bladet (den smidde delen) er 13,8 centimeter høyt fra eggen til nakken. Nakkepartiet er stålsatt med tanke på å kunne brukes som hammer. Øksenakken er 7,2 centimeter lang og 2,5 centimeter bred (bakerst). Den nedre delen av øksebladet er splittet i to deler med kantstenger (Knudsen-smedene kalte dem «stabler») av stål. Til disse er det det fastsveiset en sentrert cirka 4 centimeter høy «sko» med profilert, fasslipt egg og med en flisåpning over (mellom «stablene»). Denne eggen ble slått inn i tømmerstokkenes yteved etter hvert som det ble målt av annammerne, og symbolene den etterlot seg fungerte som adressemerker inntil tømmeret var sortert for levering til ulike kjøpere ved lensene nederst i vassdraget. Den høyre sida av øksa (i økesbrukerens perspektiv) er stemplet «RØYKENVIK SAG». På den venstre sida av bladet finner vi stempelet til smeden Karl Knudsen (1870-1956) fra Mjøndalen. Vi kan også ane stempelavbildninger av to medaljer Knudsen hadde oppnådd for produktene på utstillinger. Øksehodet har vært innsatt med gullfarget lakk, men lakksjiktet er gjennomtrengt av rust.

Denne øksa har et drøyt 50 centimeter langt, noenlunde rett skaft av askevirke. Som økseskaft flest er det bredest i høyderetningen og smalest i bredderetningen i den fremre enden (ved skjeftinga). I den fremre enden er det innslått en trekile, som skulle forebygge at øksehodet løsnet fra skaftet under bruk.

Merket er ikke funnet på de merkekartene for Drammensvassdragets Fellesfløtningsforening som finnes i museets samling, men ut fra påstemplet firmanavn synes det åpenbart at øksa har vært brukt til å merke tømmer som skulle til Røkenvik Sag & Høvleri A/S på Brandbu på Hadeland.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Øks

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to